Om rederiarkivene

Rederiarkivene er et samarbeidprosjekt mellom Haugesund bibliotek og sentralarkivet i kommunen med mål om å bevare og formidle arkiv etter byen mange rederier.

Rederihistorie høres kanskje ulidelig kjedelig ut for mange, men jeg kan love at det er det absolutt ikke. Hvis du er interessert i byen din – da er dette for deg. Hvis du er interessert i sjøfart – da er dette for deg. Hvis du har sans for dramatiske historier, skjebner avgjort på fjerne hav, hvis du har en bestefar som var sjømann, hvis du har lurt på hvorfor Haugesund har et rosa rådhus som er et av landets desidert fineste – da er dette for deg. Hvis du bryr deg om samfunnsutvikling og å forstå hva som skjer rundt deg – da er dette for deg.

Disse arkivene kan fortelle oss om hvordan Haugesund ble hva den er i dag. De kan avdekke lenge skjulte hemmeligheter, og vise oss hvordan og hvorfor valg ble gjort som har hatt innvirkning på våre liv den dag i dag.

En av grunnene til at det er viktig å bevare disse arkivene er at dette er noe av det mest etterspurte materialet i Haugesund. Lokalhistorie i Haugesund er i stor grad også sjøfartshistorie.

Spørsmål som «hvilket båt jobbet farfar på, hva opplevde han, hvor dro han, hva skjedde med båten?» er alle dagligdagse spørsmål fra publikum på Haugesund folkebibliotek. Privatarkiver som dette har også stor historisk betydning som ofte eneste kilde (tenk på hva skipsdagbøker kan fortelle oss om livet ombord for eksempel). De har også stor betydning for identitetskapning. Tenk på alle skjebnene som ligger i disse dokumentene. Og tenk på hvilke spor rederiene og virksomheten deres har hatt på Haugesund by. 

Et godt eksempel er den arkitektoniske arven etter rederiene. Rådhuset som er bygget på midler fra Knut Knutsen O.A.S., Wrangellhuset som står så praktfullt midt i sentrum av Haugesund, Knutsabygget langs smedasundet, og ikke minst alle sjøhusene som er med på å definere Haugesund som by. Historien til disse husene ligger også i disse arkivene. 

Dessverre er det ingen som er lovpålagt å ta vare på slike arkiv. Derfor kan de gå i søpla uten at noen kan gjøre noe med det, med mindre noen er villige til å ta det ekstra steget- og gå utover sitt mandat.

I dette tilfelle var prosjektet riktig timet. For mens biblioteket ble midlertidig stengt for oppussing, tok kommunen ved sentralarkivet imot arkivet etter reder Knut Knutsen O.A.S. Slik ble Rederiarkivene-Haugesund født. Sentralarkivet i Haugesund kommune åpnet sine dører og sine arkiver for biblioteket, og sammen har vi fått til det jeg tror er landets største samling rederiarkiv.

I arkivene kan vi finne dagbøker fra skipenes reiser på alle verdens hav som forteller oss om både mannskapets og skipenes ve og vel. Vi kan følge rederier gjennom regnskapsbøker og protokoller, og slik få et innblikk i norsk økonomisk historie. Vi kan følge både rederi, båt og sjømenn gjennom oppturer og nedturer, byutvikling, konkurser, krangling og tragedier. Her er kort sagt mye dramatikk. Men vi må huske på dette; disse arkivene er ikke bøker man kan slå opp i – Ikke enda! – de er råmaterialet som ligger til grunn for bøker – de er kildematerialet. 

 ——

I oktober 2018 fikk jeg støtte fra Kulturrådet til å hente inn og redde en del av Knutsenarkivet som befant seg på Vibrandsøy. Dette materialet var i betydelig dårligere stand enn det som allerede var tatt imot. Mye var helt eller delvis gått i oppløsning og det var fullt av mugg og sopp. Dette var en stor nedtur i bevaringssammenheng, det betød at materialet ikke kunne oppbevares eller tilgjengeliggjøres i fysisk form. Vi inngikk da en avtale med Digitalarkivet, og ble det første folkebiblioteket som tok i bruk den nye løsningen deres for digital publisering.

Det er jeg grundig stolt av, og det vil bety at vi har en åpen, etablert og tilgjengelig portal å fortsette digitaliseringen av arkivene, slik at dette vil bli tilgjengelig ikke bare for de som befinner seg i Haugesund, men for hele landet.

Vi har også mottatt støtte fra Nasjonalbiblioteket til dette prosjektet. Uten støtten derfra hadde vi ikke klart å få på plass den nye fag- og forskningsavdelingen. Med bibliotekets åpningstider og fokus på brukere og tilgjengeliggjøring av kunnskap kan jeg ikke tenke meg et bedre sted for en slik avdeling. Nå kan alle som vil be om tilgang til dette viktige historiske materialet ved enten å fysisk komme hit eller ved å søke i katalogen på våre nettsider.

Alle dokumenter er registrert og gjenfinnbare, og det gode samarbeidet som er etablert mellom byarkivet og biblioteket sikrer både faglig forsvarlig formidling og en gjensidig kunnskapsutveksling som jeg tror forbedrer både biblioteket og arkivets tjenester, til glede for byen.

Jeg er også utrolig takknemlig for støtten fra Rederiforeningen i Haugesund, som har gjort det mulig å få på plass presenterbare rammer på dette materialet. Det betyr også mye for meg å vite at næringen støtter dette prosjektet og ser viktigheten av å ta vare på det som er sin egen så vel som byens historie.

Og det er viktig! Vi må tørre å ta ansvar for historien vår, ellers smuldrer den opp mellom fingrene våre (bokstavelig talt).