Register: Rich. Amlie & Co A/S

Jacob Richard Amlie ble født i 1870 i Haugesund. Han stammet fra en kjøpmannsfamilie og startet som 22 åring bokbinderi i Haugesund (2), men slo seg etter hvert opp som medeier og korresponderende reder.

Tråleren ARGUS ble kjøpt fra England i 1907 der Amlie var korresponderende reder i et partsrederi. I 1915 ble D/S A/S Vestland stiftet, som ble driftsselskapet gjennom hele rederiets levetid (1). Rich. Amlie var også engasjert i andre bedrifter i byen, som for eksempel A/S Jaeger Sardine Factories, som ble stiftet i 1915 sammen med David Tjøswold og Oluf Jæger (7). Rederiet disponerte en rekke kjente Haugesundsskip (1). (Fullstendig skipsliste ligger på skipshistorie.net.)

Fra 1915 bygget Rich. Amlie opp rederiet gradvis frem til andre verdenskrig, da alle de fire skipene gikk tapt. Rich. Amlie døde i 1946 av et slag. Etter sin død ble han omtalt i nasjonale aviser som en dyktig shipping- og forretningsmann (6). Hans sønn Sverre Richard Amlie (f. 1905) overtok som disponent og drev rederiet videre til sin egen død i 1971. Sverres sønn Richard Amlie jr. overtok og drev det frem til 1983, da rederiet det ble avviklet og det siste skip ble solgt.

I tillegg til D/S A/S Vestland var Amlie også en periode disponent for hvalfangstselskapet Talkna. I 1910 var Talka-ekspedisjonen på Island og avisen Kysten kunne rapportere at TALKNA var på vei hjem til Haugesund og hadde fanget 80 hval (3). Hekla, som var H. M Wrangells hvalfangstselskap fusjonerte med Talkna i 1912. Det finnes ytterligere informasjon om disse i arkivet etter Wrangell som også er en del av Rederiarkivene. Det finnes også materiale fra Peder Amlies (Rich. Amlies far) hvalfangstekspedisjoner på Island med Mons Larsen & Co fra 1883-1887. Peder Amlies bror Th. Amlie ble kjent med hvalfangeren Sven Foyn i Christiania, og de startet sammen med Peder, hans svigerfar Mons Larsen Kro og hans andre svigersønner Arent Anda, Arne Lothe og ingeniør Evertsen foretaket med Th. Amlie som disponent på Island, mens Peder Amlie drev virksomheten i Haugesund. Peder Amlie hadde islandsk borgerbrev, og var med dette den første til sende fangstekspedisjoner til Island.

En brann i det såkalte Amliehuset i Torggt. 3 i 1970 ødela mye av arkivene til rederiet, men register over det gjenværende arkivmaterialet finnes i Rederiarkivene. Arkivet inneholder også blant annet kopibøker fra Peder Amlie så langt tilbake som 1871, så en del historisk materiale er bevart. Amlierederiet er ikke regnet blant byens største rederier, men har vært en del av bybildet gjennom flere generasjoner. Gjennom deltakelse i fiske, fraktfart og hvalfangst var rederiet en del av byens formative år, og arkivene inneholder slik mye historisk informasjon det er viktig å ta vare på. Rederiarkivet har arkivmateriale fra 1871-1983.

Arkivet er ikke fullstendig.

Kilder:

1. A/S Rich. Amlie & Co, bedriftsarkiv, Rederiarkivene –Haugesund, Haugesund folkebibliotek.
2. Karmsundposten 25.2 1893, s. 4
3. Kysten 4.10 1910, s. 2
4. Norges sjøfartstidende 5.3 1907, s. 2
5. Middagsavisen 12.10 1915, s. 4
6. Norges Handel og sjøfartstidende 4.6, 1946, s. 8
7. Norsk Kunngjøringstidende 6.2, 1915, s. 3

Andre relevante arkiv;

• Sjøfartsdirektoratet med forløpere, Skipsmålingen. Skipsregisterkort, Serie IV Fartøy URL: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/38629
• Direktoratet for sjømenn. Oppgjørslister, Oppgjørslister, Oppgjørslister (OL68) 1968 (klausulert) URL: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&text=amlie
• Skipsliste A/S Rich. Amlie & Co på skipshistorie.net: https://skipshistorie.net/Haugesund/HAU209%20Richard%20Amlie/Tekster/HAU20900000100000%20skipsliste.htm

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Register Brummenæs & Torgersen

Det diskuteres om de var verdens første eller Europas første, men at var en sjeldenhet i sin samtid og har vært omdiskutert i sin ettertid er udiskutabelt. Haugesunds kvinnelige skipsredere Hanna Brummenæs og Berta Torgersen flyttet til byen i 1886 da kolonialbutikken de drev på Visnes ikke lenger var lønnsom etter at gruvene ble lagt ned. De startet manufakturforretning i Haugesund og drev denne frem til 1918. I 1910 startet de sitt eget rederi, som de drev i 35 år.

John Egeland skriver om dem:

De to partene var elskelige, nøysomme og dyktige. Sparepenger øket år for år og ble fruktbargjort med teft av god avkastning, men dog med en varsomhet som bar deres jevnt ekspanderene næringsvirksomhet urystet gjennom opprivende konjunkturelle kriser helt frem til den annen verdenskrig.

                                                                                                                                                                                                                    (1, s. 215)

I følge historien kjøpte de sin første båt D/S GOVAL via en stråmann; møbelsnekker Krohn Haaland, i 1909. Båten ble solgt på tvangsauksjon, og byens øvrige redere lot være å by på båten da de trodde møbelsnekkeren likevel ikke kunne bla opp kjøpesummen. Slik ble «mannedamene» som de ble kaldt på grunn av sine valg i bekledning (de gikk ofte i bukser og skjorter) muligens verdens første kvinnelige skipsredere.

En ting som skilte rederiet fra andre samtidige aktører var at de alltid kjøpte brukt. «Jo billigere jo bedre» var utgangspunktet, men dette førte også til at skipene de drev ofte var gamle og i dårlig stand. På 35 år eide de 15 skip, der flertallet forliste. Denne dystre statistikken forfulgte rederiet gjennom årene. Etter første verdenskrig sto de uten skip, GOVAL sank allerede i 1911, og resten av flåten sank under krigen.

Brummenæs & Torgersen fikk utbetalt erstatning for de skipene som gikk ned i løpet av 1. verdenskrig, men istedenfor å kontrahere nye skip ventet de til 1921 da ratene var gått noe ned før de igjen investerte i rederidriften. Da kjøpte de etter hvert flere skip som ble satt inn i trampfart, samt en sildedamper. Ved inngangen til 2. verdenskrig eide rederiet 5 skip, der 3 forliste under krigen og to ble solgt.

Hanna Brummenæs døde i 1942, og Bertha Torgersen tok aldri opp rederidriften etter krigen.

Driften av rederiet handlet aldri om økt ekspansjon, men om nøysom drift på godt og vondt. De tok aldri risiko, og da Bertha Torgersen døde som nittiåring i 1954 hadde hun fortsatt penger på bok etter krigsforliserstatningene i 1920.

I arkivet finnes materialet helt tilbake til før rederiet ble stiftet, og frem til andre verdenskrig.

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Kilder:

1 Egeland, John O.: »Eventyr og virkelighet». Utg. Stenersen. Oslo. 1984.
2 Brummenæs & Torgersen – Europas første kvinnelige skipsredere. Skipshistorie.net, hentet 17.2 2020 url; https://skipshistorie.net/Haugesund/HAU211%20Brummenes%20&%20Torgersen/Tekster/HAU21100000000001%20historie.htm 
3 Østensjø, Reidar: »Haugesund». Utg. Haugesund kommune. 1993.

Andre relevante ressurser:

https://digitaltmuseum.no/011085440588/brummenaes-og-torgersen

Skipshistorie.net

Hammerborg, Morten: »Skipsfartsbyen». Utg. Eide. 2003.

Jerman, Gunnar: »Kvinnelige pionerer i menns verden». Utg. Kolofon. Oslo. 2009.

Bjørkelund, Leif M.: ‘‘Våre gamle skip». Utg. Lokalhistorisk stiftelse. 1996

Halfdan Krohn Brekke ble født i 1904 på Espevær til en familie på 12 søsken. Sammen med 2 av brødrene dro han til Haugesund rett etter konfirmasjonen og startet som ærendsgutt hos Sampson på kaien i 1918/19. Han slo seg etterhvert opp som forretningsmann i Haugesund i klesbransjen, og i dag knyttes nok Krohn Brekke navnet lettere til «Byens stormagasin», enn til skipsfart. Utvidelsen av det kjente varehuset som vi kjenner det idag sto ferdig i 1965. Tegnet av David Sandved, og med et storslått kunstverk av Sverre Loge Pettersen i kafeen i 3. etg., ble Krohn Brekke-bygget Haugesunds svar på Steen & Strøm, og rommet med sine særegne halvetasjer en rekke konfeksjons-, og skoavdelinger. Som en kuriositet kan det nevnes at det nyåpnede varehuset hadde et eget kundeservicerom i øverste etasje, der kunder som kom utenbys fra kunne planlegge byturen i ro og mak. Rommet hadde toaletter, vaskerom og andre bekvemmeligheter, samt et «utendørs platå» med storslått utsikt over byen. På åpningsdagen ble det sagt om Krohn Brekke at «Ved arbeidsomhet, nøysomhet, kokskap og sunn fornuft har H. Krohn Brekke arbeidet seg fremover og oppovertil han i dag har en forretning som må regnes til landets største i sin bransje. (…) Firmaets utvikling har et skjær av Askeladden over seg(…).» (1) I 1971 ble varehuset/tekstilhuset regnet som landets største utenfor Oslo.

Arkivet dreier som først og fremst om skipsfarten. Krohn Brekke forteller selv i et intervju i Haugesunds avis i 1971; «Vi drev allslags fiske. Islandsfiske, snurpefiske og linjefiske på Grønland i noen år. Vi hadde forresten notbarkeri også.» (2). Krohn Brekkes skip ble gjerne omdøpt med navn som BINGO, CASINO og CANASTA. Forklaringen på dette kom Krohn Brekke med selv; «Det er navn på forskjellige spill, ikke sant? Og et spill et det jo, det hele.» (2) Han hadde også eierinteresser i et fiskebruk før han etablerte eget rederi i 1946. A/S Krohn Brekkes Rederi disponerte tank- og tørrlastskip i internasjonal fart helt frem til 1977.

Det var et snev av eventyr over Krohn Brekke, et godt eksempel er historien om minesveiperne som ble kjøpt inn etter krigen. Han kjøpte i utgangspunktet 2 minesveipere fra England. Den ene skulle slepe den andre, men en storm på vei hjem førte til at slepet brakk og den ene minesveiperen drev vekk og forsvant i stormen. Krohn Brekke kjøpte da en ny en isteden, men så, etter 14 dager ble den første funnet drivende i Nordsjøen, fullstendig nediset. Den vakte stor oppsikt da den ble slept inn til Haugesund, for det så det ut som et isfjell inntok byen! For Krohn Brekke ble det god butikk, han satt nå med 3 sveipere. Den ene ble bygget om til snurperen SIMBA, av den andre beholdt de kun motoren som ble satt inn i HANSOBE, skroget ble solgt videre, og den tredje ble solgt videre i sin helhet.
Sønnen til Halfdan Krohn Brekke overtok etterhvert rederiet og de gikk inn i et kommandittselskap som var en del av Star Shipping Group, og satset på spesialbulkskip. Men da fraktmarkedet falt på 70-tallet fikk Krohn Brekke problemer med å opprettholde driften, og fikk heller ikke solgt KROHN TRADER, som da var det eneste skipet de eide. Skipet ble lagt i opplag juli 1977, og 12. september 1977 kunne Haugesunds Avis meddele at rederiet var slått konkurs.

Kilder:

1. Haugesunds Avis 10.8 1965, s 5
2. Haugesunds Avis 6.2 1971, s.7
3. Haugesunds Avis 19.9 2011
4. Bømlo-nytt 21.11 2015, s. 8
5. Karmsund 16.6 2011, s. 11
6. Strøm, Bjarne Aagaard: »Fra sjøhus til shippinghus’‘. Utg. [R.G. Hagland]. 1997. S 32

Andre relevante kilder:

Riksarkivet; Nortraships arkiv – Oppgjørsmapper:
0002 – 39 b Brekke, H. Krohn
RA/S-2149/Db/L0004/0002

Norges bank Avdeling Haugesund:
0002 – 39 b Brekke, H. Krohn
RA/S-2149/Db/L0004/0002 

Statens krigskaskoforsikring:
L0089 – Brekke, H. Krohn, Haugesund – Det Bergenske Dampskipsselskap, Bergen

RA/S-1643/D/Db/L0089

Register:

(Alt har hylleplass : A1/7-F3)

01: Regnskap M/S Lafjord 1970-1976

02: Regnskap 1969-1977

03: Regnskap M/S Bingo 1964-1974

04: Regnskap A/S Bingo, M/T Casino 1964-1974

05: Regnskap Div. poster 1939-1977

06: Hovedbok «Hansobe» 1960-1962

07: Hovedbok M/S Bingo 1961-1974

08: Hovedbok A/S «Jaco», A/S «Fjeldøy», A/S «Liv», AS «Pretex», Driftsregnskap 1961-1974

09: Hovedbok 1970-1974

10: Hovedbok 1974-1976

11: Hovedbok A/S «Pretex», A/S «Broco», M/S «Bingo», A/S Krohn Brekkes Rederi 1975-1977

12: Hovedbok DNC, Gilbert Helgeland, A/S Skotex, Sampson A/S, Adolf Holmeland A/S, A/S Skåregt. 92 1982-1983

13: Hovedbok Diverse 1984-1986

14: Reskontro A/S Pretex 1956-1960

15: Reskontro Sameiet «Bingo» 1961-1966

16: Reskontro «Bingo» 1966-1973

17: Reskontro Div 1970-1976

18: Regnskap Div 1977-

19: Personlige notater 1982-1984

20: Agentadresser «Krohn Trader» 1974

Arkivet befinner seg på Byarkivet. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Haugesund Dampskipselskap var et lokalt rutebåtselskap som ble opprettet i 1877. Den første ruten gikk mellom Stavanger og Bergen, med anløp i Kopervik, Haugesund og en rekke steder i Sunnhordland. I mange år var rutene til HDS en livsnerve i livet på kysten både sør og nord for Haugesund. Knut Knutsen O. A. S. kom inn på eiersiden i selskapet og kjøpe etterhvert opp 40 % av aksjene, men akkurat når dette skjedde er noe uvisst. Knutsen rederiet satt etter hvert inn og bygget om flere egne båter i rutene til Haugesund Dampskipselskap. Blant annet ble hvalbåten SUDERØY III, senere LANDANES satt inn i rutefart.

Begynnelsen av 50-tallet markerte en sterkere satsing på samferdsel og spesielt HDS fra Knutsen rederiets side. De kjøpe seg også opp i A/S Jøsenfjord Rutelag i Stavanger via Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. Ved inngangen til 60-årene eide Knutsen over 50% av selskapet. Gjennom de to selskapene ble det satset med nybygg og man kunne ta opp kampen med Stavangerske. Ruten mellom Stavanger og Bergen gikk frem til 1971 med bilferger. Men etter at riksvegsambandet Stavanger-Skudneshavn i 1971 var et faktum ble grunnlaget for biltrafikk mye svakere. Selskapet bestilte da en 140-seters westamaran som mange nok vil huske som en del av bybildet den dag i dag. Westamaranen markerte en revolusjon i norsk rutefart.

Da konsesjonen for ruten Haugesund-Bergen ble gitt til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap i 1980 solgte HDS MS HAUGESUND (2) som gikk strekningen for rederiet. På tross av nedgang og samseiling med Flaggruten satset HDS likevel med ny båt. MS HAUGESUND (3) ble levert april 1981 og satt inn på ruten Haugesund-Stavanger frem til hele virksomheten til Knutsen ble solgt i 1984.

For fyldigere informasjon om skipene og historien til Haugesund Dampskipselskap anbefales Dag Bakka jr. sin artikkel om selskapet i Skipet 1999, nr 1.

Arkivene fra HDS som er tilgjengelige befinner seg per i dag på arkivet. Dette materialet er i sin tid blitt overlevert til Haugesund kommune uvisst av hvem. Det er kun små deler som er avlevert, materialet er derfor svært ufullstendig. Det ble imidlertid funnet store deler materiale fra selskapet i arkivet etter Knutsenrederiet som Haugesund bibliotek fant i 2019. Dette er enda ikke klart for bruk i sin helhet, men deler av materialet, som for eksempel den aller første aksjeprotokollen, er skannet og publisert i digitalarkivet. Forhåpentligvis vil dette materialet kunne bli gjennomgått, registrert og tilgjengeliggjort i løpet av 2020.

Kilder:

Haugesund Dampskipselskap Wikipedia, hentet 4.3 2020. URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund_Dampskibsselskab 
Dag Bakka (1999). Haugesund Dampskipselskap A/S. Skipet 1999, vol 25, nr 1.
Haugesund D/S A/S Haugesund. HAU237-HAUGESUND D/S A/S, HAUGESUND. URL: https://skipshistorie.net/Haugesund/HAU237HaugesundDSAS/index.htm

Andre relevante ressurser;

Riksarkivet, Industriarkivet A,I  Alkoholdlovgivningen. https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000002178711?ins=RA 

Arkivet befinner seg på Byarkivet. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Register:

1. Aktieprotokoll 1893-1928

2. Statusbok Dampskipselskapet Veritas 1954-1976

3. Regnskapsjournal Dampskipselskapet Veritas 1911-1919

4. Desisjonsprotokoll 1907-1980

5. Statusbok 1957-1976

6. Forhandlingsprotokoll 1909-1933

7. Forhandlingsprotokoll 1933-1955

8. Dampskipselskapet Veritas årsberetninger HDS 1890-1975, Aktionærliste HDS 1983, Flagg- og skorsteinsmerker «Veritas» 1963, Salgspapirer «Norskjell» 1982, Kontrakt for bygg 1939-40 og 1979.

9. Dampskipselskapet Veritas utklippsbok 1956-1968

10. HDS Utklippsbok 1963-1967 (1)

Deler av arkivet vil også bli publisert på digitalarkivet.no under arkivet etter Knut Knutsen O. A. S.:

Aktieprotikoll no 1 1877-1920

Møteprotokoll 1877-1909

Register Christian Haaland

Christian Haaland var sønn av banksjef Thomas Wegner Haaland. Han ble født i Haugesund i 1892 og hadde gjennom sin karriere en rekke verv og offentlige engasjement som den dag i dag setter sitt preg på byen. Byvåpenet til Haugesund med de tre måker kan føres tilbake til Haaland, det samme kan boken om Haugesunds offentlige administrasjon som han selv besørget. Han hadde en rekke politiske vern og var både ordfører i Haugesund (1925, 1928-1931, 1945) og vara til Stortinget for Høyre (1945-49).

Best huskes han nok som skipsreder. Haaland giftet seg med Ida Caroline Knutsen i 1915, og tidligere samme år startet han sitt eget rederi med hjelp fra sin kommende svigerfar Knut Knutsen O.A.S. D/S A/S Annaho ble etablert, og skipet UTSTEIN ble innkjøpt og omdøpt ANNAHO etter Haalands mor. Senere samme år ble D/S IDAHO tilført rederiet. Disse første skipene ble det funnet materiale fra i arkivene etter Knutsen fra Vibrandsøy. Dette kan tyde på at driften av Haalands nystartede rederi ble ført med god støtte fra Knutsen, og de delte også kontorlokaler på Vibrandsøy de første årene.

I 1925 ble rederiet tilført verdifull tonnasje gjennom motorskipet NYHAUG. Etter dette ble flåten kun tilført motorskip. Haaland tilførte etter hvert rederiet flere andre skip, mest kjent er kanskje IDA BAKKE som i løpet av andre verdenskrig utførte flere redningsaksjoner, var et av skipene som fraktet det norske gullet fra Den Norske Bank sommeren 1940 og utførte flere lange reiser alene med krigsmateriell- IDA BAKKE ble et «lucky ship», og seilte hele 340 785 nautiske mil gjennom krigen uten skade.

Skipet ALASKA har en mer dramatisk krigshistorie. Som et av to norske skip i konvoien SL 125 avgikk de Freetown med 39 skip 16. oktober 1942. En tilfeldighet førte til at tysk etterretning trodde denne konvoien var starten på et planlagt angrep på Nord-Afrika, og konvoien trakk til seg alle ubåtene som lå i omegn. D/S ALASKA ble beordret til å ta over rollen som redningsskip underveis i konvoien, og gjennom kraftige angrep (de ble selv torpedert), reddet de over 50 personer. Kaptein Mevatne på D/S ALASKA ble tildelt krigskorset for bragden.

Etter krigen ble rederiet tilført flere skip gjennom Ida Caroline Haalands farsarv (Knutsen gikk bort 5. februar 1946). FØINA, H. C. FLOOD, KEY WEST, samt tankskipene HILDA KNUDSEN, KAIA KNUDSEN og linjeskipene EMMA BAKKE, KNUT BAKKE og SAMUEL BAKKE kan finnes igjen i arkivene etter Haaland. En del av arkivmaterialet stammer også fra tiden i Knutsen O.A.S.

Etter krigen ble Concordia Line etablert (1948), mellom USA og Middelhavet. På 50-tallet bygget Haaland en rekke skip som fikk prefixet CONCORDIA, og som ble spesielt bygd for lasten de fraktet. Samme året begynte Concordia Line med regulære rutet i den Persiske Gulf. Haalands linjeskip var elegante og lett gjenkjennelige, med gul skorstein og Haugesundsflagget i front. CONCORDIA TADJ var også inspirasjonen for Rederiarkivenes hovedillustrasjon, som kan ses øverst på siden.

Haaland-rederiet av et av de mest velrenommerte familierederiene i landet. Det slo ned som en bombe i byen når rederiet i 1995 ble oppløst og solgt, sannsynligvis for å unngå bråk ved generasjonsskifte og arv. Gjennom linjefart, tørrlast, tankfart og fraktfart satte det sitt preg på byen gjennom sin 80-årige historie.

Kilder:

Bjørklund, Leif M (2011). «Haalandsrederiene» i Haugesund.

Strøm, Bjarne Aagaard (1990). Chriatian Haaland A/S 1915-1990: Korte trekk fra rederiets 75-årige historie.

Andre relevante ressurser:

Arkivet befinner seg på Haugesund folkebibliotek. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Arkivet etter Knut Knutsen O.A.S. er delt i flere deler. Dette er på grunn av at materialet ble funnet ulike steder, og er oppbevart og registrert som separate arkiv. Arkivene befinner seg på haugesund folkebibliotek. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no  Register for alt som ble funnet på Vibrandsøy:

Register Vibrandsøyarkivet

Register for alt som ble funnet i sjøhuset:

Korrespondanse 1959-1983

Befraktning

Teknisk arkiv

Dagbøker Knutsen OAS

Mannskap

Regnskap

Linjefart

Hvalfangst

Arkivet befinner seg på Byarkivet. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Hylleplass; A1/4 -E1 – A1/4-E2

1. Div. korrespondanse, havari, årsberetninger og regnskap (1915-1922)
2. Div. utbytteregister, havaripapirer og aksjebrev (1915-1923)
3. Korrespondanse: Arnesen, Christiansen & Smith (1919-1920)
4. Korrespondanse (1919-1920)
5. Korrespondanse. hartmann, rekvisisjon av nybygg. (1919-1920)
6. Korrespondense. R. Gordon, London. Div. sertifikater, planer, kjøpskontrakter etc. (1919-1920)
7. Korrespondanse. Miscellaneous. (1919-1920)
8. korrespondanse. P-S (1919-1920) Info: Brummenæs & Torgersen disponerte STORBORG fra 1922, og ble i 1924 overføt til D/S A/S Solvang (Brummenæs & Torgersen).

Norges Sildesalgslag register

Arkivet befinner seg på Byarkivet. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Norges Sildesalslag ble dannet i 1936 som en sammenslutning av Storsildlaget, som fra 1927 hadde organisert sildefiskerne nord for Stadt, og Stor- og vårsildlaget i sør. I 1966 gikk Islandssildfiskernes Forening og Sild- og Brislingfiskernes Salslag inn i Noregs Sildesalslag.

På arkivet i Haugesund ligger materiale fra ulike lokallag fra hele landet. 

Register David Tjøstvold rederi  

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ses på haugesund bibliotek. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no 

Register H. M. Wrangell   Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ses på haugesund bibliotek. For innsyn send epost til folkebiblioteket@haugesund.kommune.no