Alle arkiv

Alle arkivene er utarbeidet med egne detaljerte registre. Her kan du velge rederiet du vil se nærmere på, og få opp informasjon om rederiet og hva som finnes i arkivene.

Rederiarkivene er lagret enten på Haugesund folkebibliotek eller på Byarkivet. For å få innsyn i dokumentene, klikk her.

Vi arbeider jevnt og trutt med digitalisering av sentrale kilder i Rederiarkivene. Mannskapsbøker/mannskapskort, posisjonsbøker og dekksdagbøker er blant kildetypene som blir digitalisert og publisert til Digitalarkivet. Vi har også lagt ut flere fotosamlinger. Lenke til vårt materiale i Digitalarkivet finner du her.

NB: Mange kilder har restriksjoner pga personvern, og kan bare ses etter søknad, også i digitalt format.

Flere arkiv er under bearbeiding og planlagt registrert og vil bli omtalt her etter hvert, blant andre fra Jacob Odland SS., B. Stolt-Nielsen og Valdemar Skoglands rederier.
Vi planlegger også tekster om arkivene etter Norsk Sjømannsforbund og Haugesund Sjøforsikringsselskap.

Rich. Amlie & Co AS ( Beholdning 1871-1983)

Register Rich. Amlie & Co A/S

Amlierederiet er ikke regnet blant byens største rederier, men har vært en del av bybildet gjennom flere generasjoner. Gjennom deltakelse i fiske, fraktfart og hvalfangst var rederiet en del av byens formative år, og arkivene inneholder slik mye historisk informasjon det er viktig å ta vare på.

Om rederen og rederiet

Jacob Richard Amlie ble født i 1870 i Haugesund. Han stammet fra en kjøpmannsfamilie og startet som 22 åring bokbinderi i Haugesund (2), men slo seg etter hvert opp som medeier og korresponderende reder.

Tråleren ARGUS ble kjøpt fra England i 1907 der Amlie var korresponderende reder i et partsrederi. I 1915 ble D/S A/S Vestland stiftet, som ble driftsselskapet gjennom hele rederiets levetid (1). Rich. Amlie var også engasjert i andre bedrifter i byen, som for eksempel A/S Jaeger Sardine Factories, som ble stiftet i 1915 sammen med David Tjøswold og Oluf Jæger (7). Rederiet disponerte en rekke kjente Haugesundsskip (1). 

Fra 1915 bygget Rich. Amlie opp rederiet gradvis frem til andre verdenskrig, da alle de fire skipene gikk tapt. Rich. Amlie døde i 1946 av et slag. Etter sin død ble han omtalt i nasjonale aviser som en dyktig shipping- og forretningsmann (6). Hans sønn Sverre Richard Amlie (f. 1905) overtok som disponent og drev rederiet videre til sin egen død i 1971. Sverres sønn Richard Amlie jr. overtok og drev det frem til 1983, da rederiet ble avviklet og det siste skipet solgt.

I tillegg til D/S A/S Vestland var Amlie også en periode disponent for hvalfangstselskapet Talkna. I 1910 var Talkna-ekspedisjonen på Island, og avisen Kysten kunne rapportere at TALKNA var på vei hjem til Haugesund og hadde fanget 80 hval (3). Hekla, H. M Wrangells hvalfangstselskap, fusjonerte med Talkna i 1912. Det finnes ytterligere informasjon om disse i arkivet etter Wrangell som også er en del av Rederiarkivene. Det finnes også materiale fra Peder Amlies (Rich. Amlies far) hvalfangstekspedisjoner på Island med Mons Larsen & Co fra 1883-1887. Peder Amlies bror Th. Amlie ble kjent med hvalfangeren Sven Foyn i Christiania, og de startet sammen med Peder, hans svigerfar Mons Larsen Kro og hans andre svigersønner Arent Anda, Arne Lothe og ingeniør Evertsen foretaket med Th. Amlie som disponent på Island, mens Peder Amlie drev virksomheten i Haugesund. Peder Amlie hadde islandsk borgerbrev og var den første som sendte fangstekspedisjoner til Island.

Om arkivet

En brann i det såkalte Amliehuset i Torggt. 3 i 1970 ødela mye av arkivene til rederiet, men register over det gjenværende arkivmaterialet finnes i Rederiarkivene. Arkivet inneholder også kopibøker fra Peder Amlie så langt tilbake som 1871, så en del historisk materiale er bevart. Rederiarkivet har arkivmateriale fra 1871-1983.

Arkivet er ikke fullstendig. Det er lagret på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

Kilder

  1. A/S Rich. Amlie & Co, bedriftsarkiv, Rederiarkivene –Haugesund, Haugesund folkebibliotek.
  2. Karmsundposten 25.2 1893, s. 4
  3. Kysten 4.10 1910, s. 2
  4. Norges sjøfartstidende 5.3 1907, s. 2
  5. Middagsavisen 12.10 1915, s. 4
  6. Norges Handel- og sjøfartstidende 4.6, 1946, s. 8
  7. Norsk Kunngjøringstidende 6.2, 1915, s. 3

Andre relevante arkiv

Brummenæs & Torgersen (Beholdning 1890-1939)

Register Brummenæs & Torgersen

Det diskuteres om de var verdens første eller Europas første kvinnelige skipsredere, men de var udiskutabelt en sjeldenhet i sin samtid og har vært omdiskutert i sin ettertid.

Om rederne og rederiet

Haugesunds kvinnelige skipsredere Hanna Brummenæs og Berta Torgersen flyttet til byen i 1886 da kolonialbutikken de drev på Visnes ikke lenger var lønnsom etter at gruvene ble lagt ned. De startet manufakturforretning i Haugesund og drev denne frem til 1918. I 1910 startet de sitt eget rederi, som de drev i 35 år.

John Egeland skriver om dem (1, s. 215):

De to partene var elskelige, nøysomme og dyktige. Sparepenger øket år for år og ble fruktbargjort med teft av god avkastning, men dog med en varsomhet som bar deres jevnt ekspanderene næringsvirksomhet urystet gjennom opprivende konjunkturelle kriser helt frem til den annen verdenskrig.

I følge historien kjøpte de sin første båt D/S GOVAL via en stråmann, møbelsnekker Krohn Haaland, i 1909. Båten ble solgt på tvangsauksjon, og byens øvrige redere lot være å by på båten da de trodde møbelsnekkeren likevel ikke kunne bla opp kjøpesummen. Slik ble «mannedamene» som de ble kaldt på grunn av sine valg i bekledning (de gikk ofte i bukser og skjorter) muligens verdens første kvinnelige skipsredere.

En ting som skilte rederiet fra andre samtidige aktører var at de alltid kjøpte brukt. «Jo billigere jo bedre» var utgangspunktet, men dette førte også til at skipene de drev ofte var gamle og i dårlig stand. På 35 år eide de 15 skip, der flertallet forliste. Denne dystre statistikken forfulgte rederiet gjennom årene. Etter første verdenskrig sto de uten skip; GOVAL sank allerede i 1911, og resten av flåten sank under krigen.

Brummenæs & Torgersen fikk utbetalt erstatning for skipene som gikk ned i løpet av 1. verdenskrig, men istedenfor å kontrahere nye skip ventet de til 1921 (da ratene var gått litt ned) før de igjen investerte i rederidriften. Da kjøpte de etter hvert flere skip som ble satt inn i trampfart, samt en sildedamper. Ved inngangen til 2. verdenskrig eide rederiet 5 skip, der 3 forliste under krigen og to ble solgt.

Hanna Brummenæs døde i 1942, og Bertha Torgersen tok aldri opp rederidriften etter krigen.

Driften av rederiet handlet aldri om økt ekspansjon, men om nøysom drift på godt og vondt. De tok aldri risiko, og da Bertha Torgersen døde som nittiåring i 1954 hadde hun fortsatt penger på bok etter krigsforliserstatningene i 1920.

Om arkivet

I arkivet finnes materialet helt tilbake til før rederiet ble stiftet, og frem til andre verdenskrig.

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

Kilder

1 Egeland, John O.: »Eventyr og virkelighet». Utg. Stenersen. Oslo. 1984.
2 Brummenæs & Torgersen – Europas første kvinnelige skipsredere. Skipshistorie.net, hentet 17.2 2020 url; https://skipshistorie.net/Haugesund/HAU211%20Brummenes%20&%20Torgersen/Tekster/HAU21100000000001%20historie.htm 
3 Østensjø, Reidar: »Haugesund». Utg. Haugesund kommune. 1993.

Andre relevante ressurser

Brummenæs og Torgersen – Digitalt Museum (film)

Brummenes og Torgersen – Skipshistorie.net

Hammerborg, Morten: »Skipsfartsbyen». Utg. Eide. 2003

Jerman, Gunnar: »Kvinnelige pionerer i menns verden». Utg. Kolofon. Oslo. 2009

Bjørkelund, Leif M.: ‘‘Våre gamle skip». Utg. Lokalhistorisk stiftelse. 1996

Krohn Brekke (Beholdning 1939-1986)

Om rederen og rederiet

Halfdan Krohn Brekke ble født i 1904 på Espevær til en familie på 12 søsken. Sammen med 2 av brødrene dro han til Haugesund rett etter konfirmasjonen og startet som ærendsgutt hos Sampson på kaien i 1918/19. Han slo seg etter hvert opp som forretningsmann i Haugesund i klesbransjen, og i dag knyttes nok Krohn Brekke navnet lettere til «Byens stormagasin», enn til skipsfart.

Utvidelsen av det kjente varehuset som vi kjenner det i dag sto ferdig i 1965. Tegnet av David Sandved, og med et storslått kunstverk av Sverre Loge Pettersen i kafeen i 3. etasje, ble Krohn Brekke-bygget Haugesunds svar på Steen & Strøm, og rommet med sine særegne halvetasjer en rekke konfeksjons-, og skoavdelinger. Det nyåpnede varehuset hadde et eget kundeservicerom i øverste etasje, der kunder som kom utenbys fra kunne planlegge byturen i ro og mak. Rommet hadde toaletter, vaskerom og andre bekvemmeligheter, samt et «utendørs platå» med storslått utsikt over byen. På åpningsdagen ble det sagt om Krohn Brekke at «Ved arbeidsomhet, nøysomhet, klokskap og sunn fornuft har H. Krohn Brekke arbeidet seg fremover og oppover til han i dag har en forretning som må regnes til landets største i sin bransje. (…) Firmaets utvikling har et skjær av Askeladden over seg(…).» (1) I 1971 ble varehuset/tekstilhuset regnet som landets største utenfor Oslo.

Arkivet dreier som først og fremst om skipsfarten. Krohn Brekke forteller selv i et intervju i Haugesunds avis i 1971; «Vi drev allslags fiske. Islandsfiske, snurpefiske og linjefiske på Grønland i noen år. Vi hadde forresten notbarkeri også.» (2). Krohn Brekkes skip ble gjerne omdøpt med navn som BINGO, CASINO og CANASTA. Forklaringen på dette kom Krohn Brekke med selv; «Det er navn på forskjellige spill, ikke sant? Og et spill et det jo, det hele.» (2) Han hadde også eierinteresser i et fiskebruk før han etablerte eget rederi i 1946. A/S Krohn Brekkes Rederi disponerte tank- og tørrlastskip i internasjonal fart helt frem til 1977.

Det var et snev av eventyr over Krohn Brekke; et godt eksempel er historien om minesveiperne som ble kjøpt inn etter krigen. Han kjøpte i utgangspunktet 2 minesveipere fra England. Den ene skulle slepe den andre, men en storm på vei hjem førte til at slepet brakk og den ene minesveiperen forsvant i stormen. Krohn Brekke kjøpte da en ny en, men etter 14 dager ble den første funnet drivende i Nordsjøen, fullstendig nediset. Den vakte stor oppsikt da den ble slept inn til Haugesund, for det så det ut som et isfjell inntok byen! For Krohn Brekke ble det god butikk; han satt nå med 3 sveipere. Den ene ble bygget om til snurperen SIMBA, av den andre beholdt de kun motoren som ble satt inn i HANSOBE, skroget ble solgt videre, og den tredje ble solgt videre i sin helhet.

Sønnen til Halfdan Krohn Brekke overtok etter hvert rederiet. De gikk inn i et kommandittselskap som var en del av Star Shipping Group, og satset på spesialbulkskip. Men da fraktmarkedet falt på 70-tallet fikk Krohn Brekke problemer med å opprettholde driften, og fikk heller ikke solgt KROHN TRADER, som da var det eneste skipet de eide. Skipet ble lagt i opplag juli 1977, og 12. september 1977 kunne Haugesunds Avis meddele at rederiet var slått konkurs.

Om arkivet 

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

Kilder

1. Haugesunds Avis 10.8 1965, s 5
2. Haugesunds Avis 6.2 1971, s.7
3. Haugesunds Avis 19.9 2011
4. Bømlo-nytt 21.11 2015, s. 8
5. Karmsund 16.6 2011, s. 11
6. Strøm, Bjarne Aagaard: »Fra sjøhus til shippinghus’‘. Utg. [R.G. Hagland]. 1997. S 32

Andre relevante kilder

Riksarkivet; Nortraships arkiv – Oppgjørsmapper:
0002 – 39 b Brekke, H. Krohn
RA/S-2149/Db/L0004/0002

Norges bank, Avdeling Haugesund – Status
AV/SAST-A-102140/D/Da/L0007/0002

Statens krigskaskoforsikring:
L0089 – Brekke, H. Krohn, Haugesund – Det Bergenske Dampskipsselskap, Bergen
RA/S-1643/D/Db/L0089

Register:

(Alt har hylleplass : A1/7-F3)

01: Regnskap M/S Lafjord 1970-1976

02: Regnskap 1969-1977

03: Regnskap M/S Bingo 1964-1974

04: Regnskap A/S Bingo, M/T Casino 1964-1974

05: Regnskap Div. poster 1939-1977

06: Hovedbok «Hansobe» 1960-1962

07: Hovedbok M/S Bingo 1961-1974

08: Hovedbok A/S «Jaco», A/S «Fjeldøy», A/S «Liv», AS «Pretex», Driftsregnskap 1961-1974

09: Hovedbok 1970-1974

10: Hovedbok 1974-1976

11: Hovedbok A/S «Pretex», A/S «Broco», M/S «Bingo», A/S Krohn Brekkes Rederi 1975-1977

12: Hovedbok DNC, Gilbert Helgeland, A/S Skotex, Sampson A/S, Adolf Holmeland A/S, A/S Skåregt. 92 1982-1983

13: Hovedbok Diverse 1984-1986

14: Reskontro A/S Pretex 1956-1960

15: Reskontro Sameiet «Bingo» 1961-1966

16: Reskontro «Bingo» 1966-1973

17: Reskontro Div 1970-1976

18: Regnskap Div 1977-

19: Personlige notater 1982-1984

20: Agentadresser «Krohn Trader» 1974

Haugesund Dampskipsselskap (Beholdning 1893-1980)

Haugesund Dampskipsselskap var et lokalt rutebåtselskap som ble opprettet i 1877. Den første ruten gikk mellom Stavanger og Bergen, med anløp i Kopervik, Haugesund og en rekke steder i Sunnhordland. I mange år var rutene til HDS en livsnerve i livet på kysten både sør og nord for Haugesund.

Om selskapet

Knut Knutsen O. A. S. kom inn på eiersiden i selskapet og kjøpte etter hvert opp 40 % av aksjene, men akkurat når dette skjedde er noe uvisst. Knutsen-rederiet satt etter hvert inn og bygget om flere egne båter i rutene til Haugesund Dampskipsselskap. Blant annet ble hvalbåten SUDERØY III (senere LANDANES) satt inn i rutefart.

Begynnelsen av 1950-tallet markerte en sterkere satsing på samferdsel og spesielt på HDS fra Knutsen-rederiets side. De kjøpte seg også opp i A/S Jøsenfjord Rutelag i Stavanger via Vestenfjeldske Oljeselskap NOR. Ved inngangen til 60-årene eide Knutsen over 50 % av selskapet. Gjennom de to selskapene ble det satset med nybygg, og man kunne ta opp kampen med Stavangerske Dampskibsselskab.

Ruten mellom Stavanger og Bergen gikk frem til 1971 med bilferger. Men etter at riksvegsambandet Stavanger-Skudeneshavn i 1971 var et faktum, ble grunnlaget for biltrafikk mye svakere. Selskapet bestilte da en 140-seters westamaran som mange nok vil huske som en del av bybildet den dag i dag. Westamaranen markerte en revolusjon i norsk rutefart.

Da konsesjonen for ruten Haugesund-Bergen ble gitt til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap i 1980, solgte selskapet MS HAUGESUND (2) som gikk strekningen for rederiet. På tross av nedgang og samseiling med Flaggruten satset HDS likevel med ny båt. MS HAUGESUND (3) ble levert april 1981 og satt inn på ruten Haugesund-Stavanger frem til hele virksomheten til Knutsen ble solgt i 1984.

Om arkivet

De tilgjengelige arkivene fra HDS befinner seg per i dag på byarkivet. Dette materialet er i sin tid blitt overlevert til Haugesund kommune, uvisst av hvem. Det er kun små deler som er avlevert; materialet er derfor svært ufullstendig. Det ble imidlertid funnet store deler materiale fra selskapet i arkivet etter Knutsenrederiet som Haugesund bibliotek fant i 2019. Dette er enda ikke klart for bruk i sin helhet, men deler av materialet, som for eksempel den aller første aksjeprotokollen, er skannet og publisert i Digitalarkivet.

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

Kilder

Dag Bakka (1999). Haugesund Dampskipsselskap A/S. Skipet 1999, vol 25, nr 1.
Haugesund Dampskipsselskap – Wikipedia, hentet 4.3 2020. URL: https://no.wikipedia.org/wiki/Haugesund_Dampskibsselskab
Haugesund D/S A/S Haugesund. HAU237-HAUGESUND D/S A/S, HAUGESUND. URL: https://skipshistorie.net/Haugesund/HAU237HaugesundDSAS/index.htm

 

Register:

1. Aktieprotokoll 1893-1928

2. Statusbok Dampskipselskapet Veritas 1954-1976

3. Regnskapsjournal Dampskipselskapet Veritas 1911-1919

4. Desisjonsprotokoll 1907-1980

5. Statusbok 1957-1976

6. Forhandlingsprotokoll 1909-1933

7. Forhandlingsprotokoll 1933-1955

8. Dampskipsselskapet Veritas årsberetninger HDS 1890-1975, Aktionærliste HDS 1983, Flagg- og skorsteinsmerker «Veritas» 1963, Salgspapirer «Norskjell» 1982, Kontrakt for bygg 1939-40 og 1979.

9. Dampskipsselskapet Veritas utklippsbok 1956-1968

10. HDS Utklippsbok 1963-1967 (1)

Deler av arkivet vil også bli publisert på digitalarkivet.no under arkivet etter Knut Knutsen O. A. S.:

Aktieprotikoll no 1 1877-1920

Møteprotokoll 1877-1909

 

Christian Haaland (Beholdning 1917-1980)

Register Christian Haaland

Om rederen og rederiet

Christian Haaland var sønn av banksjef Thomas Wegner Haaland. Han ble født i Haugesund i 1892 og hadde gjennom sin karriere en rekke verv og offentlige engasjement som den dag i dag setter sitt preg på byen. Byvåpenet til Haugesund med de tre måker kan føres tilbake til Haaland; det samme kan boken om Haugesunds offentlige administrasjon som han selv besørget. Han var ordfører i Haugesund (1925, 1928-1931, 1945) og varamann til Stortinget for Høyre (1945-49). Best huskes han nok som skipsreder.

Haaland giftet seg med Ida Caroline Knutsen i 1915, og tidligere samme år startet han sitt eget rederi med hjelp fra sin kommende svigerfar Knut Knutsen O.A.S. Han etablerte D/S A/S Annaho, og skipet UTSTEIN ble innkjøpt og omdøpt ANNAHO etter Haalands mor. Senere samme år ble D/S IDAHO tilført rederiet. Disse første skipene fant en materiale fra i arkivene etter Knutsen fra Vibrandsøy. Dette kan tyde på at driften av Haalands nystartede rederi ble ført med god støtte fra Knutsen, og de delte også kontorlokaler på Vibrandsøy de første årene.

I 1925 ble rederiet tilført verdifull tonnasje gjennom motorskipet NYHAUG. Etter dette ble flåten kun tilført motorskip. Mest kjent blant kjøpene er kanskje IDA BAKKE, som under 2. verdenskrig utførte flere redningsaksjoner, var med og fraktet det norske gullet fra Den Norske Bank sommeren 1940 og utførte flere lange reiser alene med krigsmateriell. IDA BAKKE ble et «lucky ship» og seilte hele 340 785 nautiske mil gjennom krigen uten skade.

Skipet ALASKA har en mer dramatisk krigshistorie. Som ett av to norske skip i konvoien SL 125 avgikk de Freetown 16. oktober 1942. Tysk etterretning trodde denne konvoien var starten på et planlagt angrep på Nord-Afrika, og konvoien trakk til seg alle ubåtene som lå i omegn. D/S ALASKA ble tildelt rollen som redningsskip underveis i konvoien, og gjennom kraftige angrep (de ble selv torpedert), reddet de over 50 personer. Kaptein Mevatne på D/S ALASKA fikk krigskorset for bragden.

Etter krigen ble rederiet tilført flere skip gjennom Ida Caroline Haalands farsarv (Knutsen gikk bort 5. februar 1946). FØINA, H. C. FLOOD, KEY WEST, samt tankskipene HILDA KNUDSEN, KAIA KNUDSEN og linjeskipene EMMA BAKKE, KNUT BAKKE og SAMUEL BAKKE kan finnes igjen i arkivene etter Haaland. En del av arkivmaterialet stammer også fra tiden i Knutsen O.A.S.

I 1948 ble Concordia Line etablert mellom USA og Middelhavet. På 50-tallet bygget Haaland en rekke skip som fikk prefikset CONCORDIA, og som ble bygd spesielt for lasten de fraktet. Samme året begynte Concordia Line med regulære ruter i den persiske gulf. Haalands linjeskip var elegante og lett gjenkjennelige med gul skorstein og Haugesundsflagget i front. CONCORDIA TADJ var også inspirasjonen for Rederiarkivenes hovedillustrasjon.

Haaland-rederiet av ett av de mest velrenommerte familierederiene i landet. Det slo ned som en bombe i byen da rederiet i 1995 ble oppløst og solgt, sannsynligvis for å unngå bråk ved generasjonsskifte og arv. Gjennom linjefart, tørrlast, tankfart og fraktfart satte det sitt preg på byen gjennom sin 80-årige historie.

Om arkivet

Arkivet befinner seg på biblioteket. For innsyn, send epost til Haugesund folkebibliotek.

Kilder

Bjørklund, Leif M (2011). «Haalandsrederiene» i Haugesund.

Strøm, Bjarne Aagaard (1990). Chriatian Haaland A/S 1915-1990: Korte trekk fra rederiets 75-årige historie.

Andre relevante ressurser

Arkivinstitusjoner:
Riksarkivet
Arkiv:
S-3161 – Norges Bank, Direksjonsarkivet II
 

Knut Knutsen O. A. S. (Beholdning 1905-1983)

Om rederiet

Største reder (inkl. motorskip) i Haugesund gjennom tidene. Fra 1938 styrte Knut Knutsen OAS og Ole Andreas Knutsen rederiet alene. Rederiet disponerte et fraktseilskip, 25 dampskip og 17 damp-hvalbåter. Mellom 1896 og 1982 disponerte rederiet 105 skip, inkl. 3 landing crafts og 37 skip operert under datterselskaper, i alt 147 enheter.
Etter krigen ble linjefarten gjenopptatt. I 51 opprettet Knutsen Line en ny linje mellom USA/Canada og Det fjerne østen som i løpet av få år fikk en solid posisjon i farten på Stillehavet.

Tankflåten ble kraftig utbygget i 50-60 årene. Under selskapet Norship A/S gikk rederiet inn i oljevirksomhet, opererte dykkerservicefartøyer og bygget kompetanse på undervannsteknologi.

Shippingkrisen på 70-tallet førte til problemer for rederiet. Det ble til slutt reorganisert av Jens Ulltveit Moe som adm.dir. fra 1979, og fra desember 1982 ble rederidriften videreført med nytt leder- og eierskap under navnet Knutsen O.A.S. Shipping A/S, under ledelse av Trygve Seglem.

Knutsen-rederiet hadde eierinterresser i Haugesunds Dampskipselskap, Jøsenfjord Rutelag, Kystruteselskapet Veritas, Vestenfjeldske Oljeselskap NOR, Møllerodden Versted, Haugesunds Sjøforsikringsselskap, Haugesund Buss-selskap m.m.

Om arkivet

Arkivet etter Knut Knutsen O.A.S. er delt i flere deler. Materialet ble funnet ulike steder og er oppbevart og registrert som separate arkiv.

Mye materiale er enda ikke ferdig systematisert og samlet per februar 2023, og registrene vil derfor bli endret.

Arkivet befinner seg stort sett på biblioteket. For innsyn, send epost til Haugesund folkebibliotek.

Registre

Register for alt som ble funnet på Vibrandsøy:

Register Vibrandsøyarkivet

Register for alt som ble funnet i sjøhuset: under omarbeiding, blir publisert senere

Jacob Ringen (Beholdning 1915-1923)

 

Om arkivet

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

Register

(Alt har hylleplass: A1/4 -E1 – A1/4-E2)

1. Div. korrespondanse, havari, årsberetninger og regnskap (1915-1922)
2. Div. utbytteregister, havaripapirer og aksjebrev (1915-1923)
3. Korrespondanse: Arnesen, Christiansen & Smith (1919-1920)
4. Korrespondanse (1919-1920)
5. Korrespondanse. Hartmann, rekvisisjon av nybygg. (1919-1920)
6. Korrespondanse. R. Gordon, London. Div. sertifikater, planer, kjøpskontrakter etc. (1919-1920)
7. Korrespondanse. Miscellaneous. (1919-1920)
8. korrespondanse. P-S (1919-1920) Info: Brummenæs & Torgersen disponerte STORBORG fra 1922, og ble i 1924 overført til D/S A/S Solvang (Brummenæs & Torgersen).

Norges Sildesalgslag (Beholdning 1929-1988)

Norges Sildesalgslag register

Om selskapet

Norges Sildesalslag ble dannet i 1936 som en sammenslutning av Storsildlaget (som fra 1927 hadde organisert sildefiskerne nord for Stadt) og Stor- og vårsildlaget i sør. I 1966 gikk Islandssildfiskernes Forening og Sild- og Brislingfiskernes Salslag inn i Noregs Sildesalslag.

Om arkivet

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

På Byarkivet i Haugesund ligger materiale fra ulike lokallag fra hele landet.

David Tjøstvold (Beholdning 1897-1930)

Register David Tjøstvold rederi

Om arkivet

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.

H. M. Wrangell & Co A/S ( Beholdning 1868-1984)

Register H. M. Wrangell

Om arkivet

Arkivet befinner seg på Byarkivet og må bestilles ved å sende epost til Haugesund folkebibliotek.