M/S SIRAPIL

Skrevet av Tore Birger Langelandsvik Erland

Type/klasse: Motorskip / DNV1A1 ICE-C
Verft/byggenr: VEB Schiffswerft Neptun, Rostock, Øst-Tyskland/1097
Byggeår: 1962
Eier/disponent: A/S Sirina & Co (Brødrene Klovning)
Teknisk info: www.sjohistorie.no/sirapil

Februar 1964 ble skipet solgt til Sven Fermann Meyer (P. Meyer), Oslo, og fikk da navnet M/S Havpil. I 1973 ble skipet solgt til K/S A/S Utgard & Co (Odd & Svein Klovning), Haugesund, og fikk da navnet M/S Sirapil. I 1974 ble skipet overtatt av A/S Sirina & Co i Haugesund (Stavanger?) (Jens Hundseid) og ble der befraktet av Brødrene Klovnings Rederi (Odd og Svein Klovning), Haugesund.

Foto fra NSS-Jenssensalingen (Skipshistorisk selskap)

Torsdag 10. april 1975 forlot M/S Sirapil kaien ved Sfax, Tunisia, med en saltlast (kokslast?) som skulle fraktes til Honningsvåg, Norge. Det var 10 mann om bord og alle var fra Haugesunds-distriktet. En av dem var min far, Tor W. Erland. Tirsdag 15. april fikk skipet full motorstans og man trodde at det skyldtes vannmengder i oljen i bunkersen og som igjen medførte til at maskineriet stoppet. Denne bunkersen hadde man tatt om bord i Sfax før man forlot land. Skipet befant seg da cirka 30 nautiske mil nord for Oran, Algerie. De 3 hjelpemotorene om bord stoppet deretter en etter en, og det betydde at man ikke fikk ladet batteriene. Kaptein Magne Kvalvik fra Åkra, Karmøy, tok da kontakt med rederiet via radio og de ba han om å be om taubåtassistanse fra Oran. Neste dag tok kapteinen igjen kontakt med rederiet og fortalte at han ikke hadde fått noen tilbakemelding fra Oran. Han ba derfor rederiet om å ta affære da skipet hadde drevet nærmere kysten av Spania. Rederiet fikk da sendt ut en taubåt fra Malaga, Sør-Spania, til posisjonen som var blitt oppgitt av kapteinen. Torsdagsmorgen 17. april tok kapteinen på nytt kontakt med rederiet og ba dem om å stoppe taubåten, da man hadde fått hjelp av et gresk skip. Han var nå om bord i det greske skipet og brukte radiosenderen der da det hadde begynt å minke på batteristrømmen om bord på M/S Sirapil. Taubåten returnerte derfor tilbake til Malaga.

Men det viste seg at det greske skipet ikke klarte å sleppe M/S Sirapil og hadde forlatt havaristen. Neste morgen kom Bergens-båten Truro (817 t.dw.), som befant seg i nærheten, og prøvde å sleppe M/S Sirapil. Men uten hell og de valgte da også å forlate havaristen. Kaptein Magne Kvalvik tok da kontakt igjen med rederiet og ba dem om å sende en ny taubåt, som kunne sleppe skipet til havn. Vet ikke om han brukte radioen om bord på Truro før den forlot M/S Sirapil eller om det var nok strøm til å bruke egen radio på skipet. Kilden nevner ikke noe om dette. Det ble da sendt ut en ny taubåt fra Malaga fredagskveld til den siste posisjonen som ble oppgitt. Men taubåten fant ingen skip i området og til slutt fikk rederiet melding om at taubåten var blitt kalt tilbake til Malaga. Rederiet tok da kontakt med sin agent i Almeria i Sør-Spania og han alarmerte kystradiostasjonene i området. I tillegg ble marinebasen i Cartagena underrettet, og dermed ble full ettersøkning satt i gang.

Lørdagskveld 19. april ble et drivende skip oppdaget i det samme området av en militær tankbåt og neste morgen ble det sendt ut både militært helikopter og en taubåt til skipet. Men det viste seg at det var et annet skip, som også hadde fått problemer. Taubåten valgte da å bli i området for å lete videre etter M/S Sirapil. Mandagsmorgen 21. april ble taubåten kalt tilbake og hovedredningssentralen på Sola ble da koplet inn i leteaksjonen. Derfra ble det sendt en henvendelse til US-basen, Ramstein, Tyskland, som sendte meldingen videre til landene ved Middelhavet der M/S Sirapil var savnet. Blant annet ble det spanske, algeriske, marokkanske og italienske redningsapparatet koplet inn. Man var nå redd for at skipet kunne ha drevet sørover igjen mot kysten av Nord-Afrika, der det ikke var så mye skipstrafikk. Rederiet chartret mandag 21. april og tirsdag 22. april et eget fly for å delta i letingen og et annet fly undersøkte hele kyststripen fra Oran til Alger i Algerie uten å finne M/S Sirapil. De pårørende ble tirsdag informert om at skipet var savnet. Onsdagsmorgen opplyste den spanske redningstjenesten at de nå hadde søkt langs hele kysten av Spania uten å finne noe og hadde derfor avsluttet letningen. Fly fra USA var nå satt inn i letingen sammen med fly, helikopter og skip fra Algerie.

Onsdagskveld 23. april fikk media vite at M/S Sirapil var blitt funnet og hadde ligget til kai ved Oran, Algerie, siden tirsdag 22. april etter å ha blitt slept inn av en taubåt fra Oran. Kaptein Magne Kvalvik fortalte via telefon fra Oran at de egentlig ikke hadde vært i noe nød, selv om det kunne virke ganske dramatisk å drive mot land i urolig sjø og i stiv kulling, etter at hjelpemotorene hadde stoppet helt opp og at det var for lite strøm på batteriene til å bruke radiosenderen. Da skipet nærmet seg land mandagsmorgen valgte man å ankre opp i nærheten av et innseglingsfyr til havnebyen Oran for å forhindre en grunnstøting. Det var cirka 100 meter mellom skipet og fyret. Kapteinen kunne videre fortelle at de deretter sendte opp nødraketter flere ganger i løpet av mandagen da de så at det var folk på fyret. Men det var ingen som reagerte på dette på fyret. Fra M/S Sirapil så man flere skip som seilte forbi lenger ute og som burde ha sett at det var noen som sendte opp nødraketter. Ifølge kapteinen var det verste av alt de skipene som kom bort til M/S Sirapil for å undersøke hva som skjedde og som forsvant igjen uten å gi noe form for assistanse. Et av skipene hadde bare kretset litt rund havaristen før det forsvant igjen og et dansk skip lovet å melde ifra, slik at man fikk sendt en slepebåt. Men det viste seg senere at det danske skipet ikke hadde gjort dette. Mannskapet på M/S Sirapil fortsatte med å sende opp nødraketter med jevne mellomrom uten at de fikk hjelp.

Kapteinen kunne videre fortelle at mannskapet, som var i god behold, ble tirsdagsmorgen beordret i livbåten for å skaffe hjelp i Oran mens han selv ble igjen om bord i skipet. Mannskapet måtte heise seil for å komme seg inn til havnebyen, der de tilslutt fikk hjelp etter forhandlinger. De fikk leiet en taubåt, som slepte M/S Sirapil inn til land ved 19-tiden tirsdagskveld. Kapteinen reagerte her blant annet på at folk på kaien lot være å varsle myndighetene i Oran og at et fly, som kom over skipet, ikke slo alarm. Hele mannskapet ble plassert på et hotell og kapteinen prøvde der å få låne en telefon, slik at han kunne ringe til rederiet og redningsmyndighetene. Han prøvde å forklare dem alvoret i denne saken og at det pågikk en stor leteaksjon etter skipet. Først dagen etterpå, onsdag 23. april klokken 13:20, fikk han låne en telefon og det var så vidt da man dro i tvil om han hadde penger til å betale med. I samtale med rederiet fikk kapteinen blant annet vite at det skulle komme to norske ingeniører, som skulle undersøke maskinen og eventuelt få reparert den, slik at man kunne fortsette turen mot Honningsvåg med lasten, som var intakt. Det skulle også komme en maskinist og en reisereparatør, som skulle ha kommet om bord i den spanske havnebyen Almeria. De skulle komme med charterfly til Oran. Dersom skipet ikke fikk ny bunkers i Oran, så skulle det anløpe Ceuta på vei hjemover og få bunkers der. Hvis alt gikk bra regnet man med at skipet ville ankomme Haugesund 3-5. mai.

Man reagerte på at myndighetene i Algerie ikke hadde funnet skipet selv om det viste seg at det hadde ligget ved land ved Oran siden mandag 21. april. Man hadde seneste ved middagstider onsdag 23. april sendt telegram til myndighetene i Algerie om grundigere leting ved kystområdet. Det kom også reaksjoner på at man fra algerisk side ikke løftet en finger for å gi assistanse til et skip som ba om hjelp.

M/S Sirapil lå fortsatt til kai ved havnebyen Oran søndag 11. mai og en av årsakene til dette var fordi at taubåtfirmaet forlangte 60 000 dollar for å ha slept skipet inn til kai. Dette var en jobb som hadde tatt cirka 1 time og rederiet mente at beløpet var urimelig stort. Normalt ville slike utbetalinger bli dekket via skipets agent. Men det algeriske firmaet godtok ikke denne betalingsmåten. De krevde pengene på bordet før de lot M/S Sirapil få lov til å seile og man hadde i tillegg tatt livbåten, for å hindre at mannskapet stakk til sjøs. En annen årsak til at M/S Sirapil nå var tatt i arrest i Oran var fordi man hadde prøvd å stikke av etter at motorene var reparert. Men et marinefartøy med våpen hadde da klart å ta dem og tvunget dem tilbake til kaien. Rederiet informerte media mandag 12. mai om at oppgjøret med firmaet ville være klart en av de første dagene og man regnet da med at M/S Sirapil kunne forlate Oran i løpet av første halvdelen av uken. Havarisjef Borgfinn Olsen i Haugesund Sjøforsikringsselskap, som ledet forhandlingene i Oran, kunne i media onsdag 14. mai fortelle at kravene var mye høyere. Det ble krevd 250 000 dollar for tauingen, 150 000 dollar for assistanse fra havnemyndighetene og 10 000 dollar for fire dagers opphold på hotell. Man ville ha dette ført som utlegg uten spesifikasjon. I tillegg var det også snakk om å bøtelegge skipet. M/S Sirapil fikk tirsdagskveld 13. mai endelig lov til å forlate Oran etter at forsikringsselskapet hadde stilt garantier for myndighetens krav på 410 00 dollar for assistanse til skipet. Borgfinn fortalte media at garantien som er stilt for at M/S Sirapil skulle kunne forlate Oran, ikke betyr at kravene om 410 000 dollar vil bli godtatt.

Søndag 25. mai kom M/S Sirapil til Haugesund og dagen deretter ble det tatt opp sjøforklaringer. Vi er glade for at vi er i Norge igjen, og at vi i det hele tatt er i live. Vi holdt på å sulte i hjel i Oran og behandlingen vi har fått ellers er en skandale, uttalte kaptein Magne Kvalvik under sjøforklaringen. Noen av tingene som ble tatt opp under sjøforklaringen var årsaken til maskinhavariet og hvorfor M/S Sirapil ble liggende så lenge og drive uten kontakt med omverden. Kaptein Magne Kvalvik fikk blant annet spørsmål om det var forsvarlig å la Bergensbåten Truro gå fra M/S Sirapil, da man ikke fikk til sleping. Svaret var at det var vindstille og blankt hav da, og man så ikke faren med å ligge alene her og vente på en annen taubåt. Selv om det var tåkedotter og man ikke kunne kontakte noen på radio, så regnet man med at det snart ville komme en taubåt.

Årsaken til at maskinhavariet var ikke blitt klarlagt enda under første del av sjøforklaringen og man avventet da resultatet av undersøkelser av skipets bunkers og smøreolje. Men det kom fram at man hadde hatt problemer med en av hjelpemotorene på vei ned til Middelhavet og man hadde hatt høye temperaturer på smøreoljen etter et verkstedopphold i Haugesund. I tillegg hadde skipet vært uten maskinsjef da man forlot Sfax, Tunisia, på grunn av sykdom. Den nye maskinsjefen fikk ikke lov til å reise inn i Tunisia og måtte derfor vente på skipet i Ceuta, som er en spank eksklave i Nord-Afrika. Det var da 2. maskinisten som hadde ansvaret for maskinen da alt stoppet opp og mente kanskje at det var en lekkasje i oljekjøleren som var årsaken til at hovedmaskinen stoppet. Imidlertid gikk det frem under sjøforklaringen at mannskapet ikke kunne klandres for dette. Man hadde også en mann for lite på dekk da skipet forlot Haugesund i midten av mars fordi man ikke klarte å avløse en lettmatros, som gikk i land i Haugesund. Teledirektoratet hadde en mann som undersøkte radioen og fant en feil på den som kan ha medført at ingen skip i nærheten hadde fanget opp nødropene. Feil bruk av jordledningen til radioen kunne også ha vært en av årsakene til radioproblemene da denne ledningen var lagt oppi en plastbøtte med saltvann. Det viste seg også at det var noe galt med batteriene, som medførte at de ble utladet raskere enn det de skulle gjøre under bruk, og de ble også helt utladet på turen mellom Oran og Haugesund.

Foto: Fjermeros, Gunnar / Finnmark fylkesbibliotek

M/S Sirapil fortsatte turen til Honningsvåg for å levere lasten og kom til Finnmark mandag 9. juni der den blant annet måte søke nødhavn for reparasjon av motoren. Kan også nevnes at skipet tidligere hadde vært til reparasjon hos Haugesund slip A/S og hadde ankommet dit fredag 7. mars 1975. Vet ikke hvor lenge den lå der.

Som nevnt så var min far, Tor W. Erland, en del av mannskapet på M/S Sirapil under denne turen og jeg selv var bare 9 år gammel da. Så jeg husker ikke så mye av denne hendelsen. Men min mor, som tok vare på alle avisartiklene fra denne hendelsen, har fortalt meg en del om dette og hun ble fortalt det av min far, som døde i 2010. Har fått vite at skipet ankret opp med motorstopp utenfor eller ved et fyr i Algerie og at mannskapet hadde valgt å forlate skipet i en lettbåt for å komme seg til land. De på fyret så dette og trodde derfor at skipet var tomt. De ville derfor ta skipet for å få finnerlønn. Men kapteinen hadde nok en vis aning om at dette kunne skje og derfor hadde han gjemt seg om bord, og kom først fram da han hørte at det kom fremmende folk om bord i skipet. Senere prøvde mannskapet å rømme fra Algerie med skipet. Men ble da tatt i forvaring da myndighetene ville ha betaling for å frigi skipet. Den perioden skipet var uten strøm og nesten ikke hadde vann, så ble mat varmet opp ved at man hadde et bål på dekk. Algerie var kjent for å ta skip i fangenskap og derfor ble båter fra dette landet ofte tatt i arrest i andre land når man fikk sjansen, slik at man kunne utveksle skip og dermed få frigitt sine egne skip. Da M/S Sirapil ankom Haugesund så stoppet motoren igjen og hele mannskapet valgte der å mønstre av utenom kokken, som ble med skipet videre nordover etter reparasjonen. Den nye kapteinen, Ole Sigurd Rabben, var søskenbarnet til min mor.

Før min far mønstret på M/S Sirapil i 1975 hadde han tidligere jobbet for Røver Skipsservice på HMV (Haugesund mekaniske verksted) fra 1966. Før det hadde han blant annet vært på M/S Sydvest i 1964 og 1965. Skipet tilhørte da Arne Dybvik, Flekkefjord. I 1963 var min far på M/S Emma Bakke, som da tilhørte rederiet Skips A/S-Marie Bakke, Haugesund. Skipet var blant annet innom Australia, der min far ble innlagt på sykehus og operert for blindtarmbetennelse. Fra 1975 fortsatte han med å jobbe hos Røver Skipsservice på HMV.

Skipets videre liv:

I midten av august 1975 ble skipet solgt til Promise Shipping Co., Georgetown, Cayman Islands, Vest-indien. I 1981 ble skipet solgt til Hakhla & Sado Maritime Services, Suez, Egypt, og fikk da navnet M/S Meriam. I 1989 ble skipet solgt til Ships & Maritime Services Co., Suez, Egypt, og fikk da navnet M/S Talaat. April 1997 ble skipet solgt til Ashraf M. El Sayed Farag “Dolphine”, Port Tawfik, Egypt, og fikk da navnet M/S Al Hoda. Januar 2008 forlot skipet kaien ved Suez, Egypt, og skulle til Port Sudan, Sudan. Men kom aldri frem og forsvant med mannskapet på 14 stykk.

Kilder:

https://www.sjohistorie.no/no/skip/25983/
https://www.sjohistorie.no/no/skip/28461/
https://www.sjohistorie.no/no/skip/8536/

Haugesund avis 07.03.1975. Side 1. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 23.04.1975. Side 1 og 24. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 24.04.1975. Side 1 og 16. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 12.05.1975. Side 2. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 14.05.1975. Side 2. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 26.05.1975. Side 2. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 27.05.1975. Side 1 og 17. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Haugesund avis 07.08.1975. Side 2. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Stavanger Aftenblad 13.05.1975. Side 13. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Rogaland avis. 24.04.1975. Side 1 og 11. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Adresseavisen 24.04.1975. Side 17. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Aftenposten 24.04.1975. Side 31. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Aftenposten 13.05.1975. Side 24. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Aftenposten 14.05.1975. Side 24. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Dalane tiende 30.04.1975. Side 4. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Drammens Tiende og Buskerud blad 15.05.1975. Side 17. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Bergen Arbeiderblad 24.04.1975. Side 7. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Tromsø 13.05.1975. Side 20. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Finnmark. 09.06.1975. Side 5. (Fra Nasjonalbiblioteket).
Handel og Sjøfart 24.04.1975. Side 2. (Fra Nasjonalbiblioteket).

Bilder:

1 Haugesund avis 23.04.1975. Side 1. (Fra Nasjonalbiblioteket).
2 Foto fra NSS-Jenssensamlingen ( eier Skipsfartshistorisk selskap)
3 Kart hentet fra Google Maps
4 Algeries flagg hentet fra ; https://no.wikipedia.org/wiki/Algerie#/media/Fil:Flag_of_Algeria.svg
5 Foto: Fjermeros, Gunnar / Finnmark fylkesbibliotek. Honningsvåg havn full av båter en vinterdag i 1947.  (FBib.11026-074) https://digitaltmuseum.no/021015888879/honningsvag-havn-full-av-bater-en-vinterdag-i-1947